Gunn N. Morstøl: har tilført fargerike blomster som ikke hører hjemme der. ”Hjertet i Romsdal” er tittel, og den som tror jeg er forelska tar feil. Jeg føler at arbeidene uttrykker både glede og sorg, og jeg har planta blomster sammen som ikke naturlig fungerer sammen, da ildtoppen skal tørke litt ut mellom vanningene og petuniaen trenger masse vann. Men sånn er det jo ofte i fargerike fellesskap for øvrig og, det kan være en utfordring å få ting til å fungere, eller så går det bra likevel… Ideen var litt annerledes i utgangspunktet, men så endres planene underveis, slik det gjerne gjør når en arbeider med denne kunstformen. Ting tar form i dialog med stedet, ganske enkelt…
Jeg kan for øvrig bare beklage at vi ble litt få i år, vi skulle vært 10, men 3 falt fra de siste dagene. Vi lover å komme mye sterkere tilbake neste år, da er det 10. gang, og svært mange som ønsker å delta.

Åse Rangnes Søvik: Har en figur langs stien som uttrykker glede for å være eller bevege seg i naturen. ”Velkommen til fjellet.”

Gunvor Tangrand: har jobba med tråd og porselensarbeider i treet, hun definerer flate og rom, og undersøker rommet i treet, og mellomromsformer. Hun har definert formen på sin måte, og brukt objekt som lager lyd.
I vannet: her har hun jobba med tråd og hekleduk over vannet, og definert rom og form. Hun er spent på hvor lenge det holder… Gunvor er med for første på Kunst i Natur, men har fått flere nye ideer for neste år.

Ann – Mari Arneberg: Det har vært viktig å bruke naturmaterialer (stein og bladgull), og vært viktig å ta utgangspunkt i stedets egenart (vannets form, og sirkelformen går igjen i steinen). Hun har også forsøkt å bruke linjer og form i hver stein som utgangspunkt for bladgullet. Formen på steinen som er frakta fra Telemark skal være en kontrast til naturen her. En kan gjerne gjøre seg sine egne tanker her. Dette er en stille installasjon, et sted for kontemplasjon mer enn å vekke oppsikt.
Det er båret opp 70 kg stein (hun har fått hjelp med noen av dem), og de skal også ned igjen. Ann – Mari deltar for 1. gang i Kunst i Natur.

Agneta Segerfelt: I utgangspunktet hadde hun planlagt å lage et flerkulturelt tre. Etter hvert ble det andre tanker. En mann sa en gang til henne at ”en skal gå tilsammans stolta och ödmjuka.” Disse ordene har ligget i bakhodet i disse dagene som hun har jobbet her på fjellet. Vi får alle plass på samme sted, uansett hvor forskjellige vi er, det kan være ulike relasjoner, det kan være familie, eller assosiere til foreldre og barn. En kan tenke selv, og gjøre seg sine egne assosiasjoner. Og for noen er dette selvsagt bare trestykker…
Agnata er med for 3. gang, for 3 år siden forgylte hun en bergsprekk, og i fjor jobba hun med foto på stein.